onsdag 31. juli 2013

Tørketålende bed - takløk og sedum

Både Grønn glede og Hagebloggen Spirea har promotert sedum denne sommeren, og jeg har vel sedum i nesten halve hagen allerede og det uten å overdrive.   

Eplehagen ligger sørvendt med grusjord i en skråning.  Det sier seg selv at dette blir tørt !  Sedum har jo da egenskaper som funker i en slik setting. 

Nå er det altså vanlig Sedum Spurium - Gravbergknapp som beplanter det meste av de tørre skråningene hjemme hos meg.  Kjekt det - da er det iallefall litt grønt...  Men ettersom hageinteressen bare øker på, så blir jo dette litt ensformig og litt kjedelig. 

Nå skal jeg fylle på innimellom Gravbergknappen med litt andre typer sedum, strandknoll og takløk. Jeg liker å ha litt varierende tekstur. Når hagen engang er slik den er , så må de naturlige forutsetningene bare utnyttes.

Takløken har det trangt i pottene sine og så jeg tenkte å dele den opp litt.  De to takløkene fra i fjor har det fortsatt trangt etter utplanting, så jeg tror det er bedre å dele planten opp i fire deler før den går ut i beddet.  Jeg har lest meg litt opp og det virker som denne typen planter er lette å formere så lenge de får litt vann i prosessen.  De kostet meg en drøy hundrelapp så det er ikke verdens undergang om jeg dreper dem ved å gjøre dette. 

 
 
 
 
PLANTELISTE for steinbeddet ved solplassen.
 
Sedum spurium «Rosea Gold» - Gravbergknapp
Sedum Spathulifolium - sølvbergknapp
Sedum Reflexum, Broddbergknapp
Sedum album 'Coral Carpet' Hvit Bergknapp
 
Sempervivum hybrid ' Autumn'  - takløk
Sempervivum hybrid ' Hey-Hey'
Sempervivum arachnoideum - takløk
Sempervivum hybrid - 2 stykk uten sortsnavn
 
Armeria maritima 'Alba' - Fjæreknoll
Armeria maritima - Fjæreknoll
 
Alyssum montanum -  Gulldodre
Iberis sempervirens - Snøsløyfe

tirsdag 30. juli 2013

Papaver Laciniatum





































Årets peonvalmuer har ikke skuffet.  De er fargefine , fylte og store.

Ballet startet med den hvite - Swansdown og de var i grunnen først ute og også først ferdig med blomstringen. 

Den sorte fulgte på og gledet lenge , med stadig nye blomster.  Den var superlekker sammen med rød vrihassel og gule dagliljer.

Den to-fargede 'Flemmish Antique' ble en sann favoritt - store fylte blomster som så ut som jordbær i fløte i fargen.  Den kom med et par enkle blomster også, men det er vel slik valmuer er. Man vet aldri 100% hva man får.  Den har også vært  den som har blomstret mest og lengst av de fem sortene som ble sådd.  Denne har gjort seg spesielt godt på den øvre sitteplassen .

Scarlett er super sammen med potentillabusken på forsiden av huset.  Den er en skikkelig spansk flamenco dame , intens og fargesterk.

Rose er den rosarøde valmuen som ligner mest på Swansdown i kronbladene. Der tok regnet den beste delen av blomstringen og den fikk ikke helt vist seg fram på sitt beste.  Den litt oransjerosa fargen syntes jeg nok skjærer litt mot Scarlett og Flemmish Antique, så det er ikke bare bare å så mix av farger alltid.  Men den litt ulike blomstringstiden på disse gjorde at det ikke var noe spesielt stort problem. 

Frøene var voksevillige og når jeg plantet de ut så fortsatte de i grunnen å vokse til nesten meteren.  Greit å huske på til neste år - da må jeg ha noe som blir litt høyt og frodig i august foran valmuene som dekker de gule bladene når blomstringen er over.  Bladene var litt ugressaktig, men den blågrønne fargen var fin. Utover sommeren så ble de veldig gule når tørke og avblomstring avsluttet moroa. 

Artig med frø som er enkle , tåler det meste og blir til store planter med flott blomstring.  Disse er med i Eplehagen til neste år også.

Jeg lurer på om frøene kan ristes og brukes som dryss på rundstykker og brød?  Noen som vet. 

Mens jeg skrev dette, så fant jeg forresten ut at Papaver Laciniatum og Papaver Somniferum er det samme.  Sistnevnte har jeg tenkt på som opiumsvalmue og ikke hageplante, men for hagebruk så er det altså lov å dyrke planten i Norge.








 

søndag 28. juli 2013

Ganske sørgelige saker

Ikke alt i hagene jeg steller, har hatt det like bra.  Vi har holdt på mye med fiksing og ordning hjemme, så hyttehagen har blitt prioritert ned.  Når grinda som holder sauene ute har stått åpen to ganger i lange perioder så er det dårlig nytt for hyttehagen.  Barfrosten og vårtørken har også vært faktorer som ligger på minussiden for hagelivet der oppe.  Alt av roser utenfor den innerste inngjerdingen har blitt tørket, fryst eller spist.  Jeg har hatt lupiner og valmuer, som jeg plantet ut som frøplanter , men ingenting er igjen etter saueterroren.  Busker som omsider så ut til å komme skikkelig i vekst er beitet helt ned - igjen...  Ingen rips eller stikkelsbær i år der oppe.












Nå har vi satt opp kodelås på grinda , slik at ikke folk som ikke hører til kan åpne den.  Så gjenstår det å se om hyttenaboen greier å lukke grinda , men da vet vi iallefall hvem synderen er.

Innsiden av gjerdet ser ikke så helt galt ut.  Alperipsen hadde et angrep av laufall, men med kraftig nedskjæring og fjerning av alt løv fra bakken ser det ut til at det ikke er noe problem i år.  Det er godt nytt.  Peonen Bowl of Beauty har klart brasene og blomstrer flott.  Blomsterengen på oversiden er et syn.  Syrinene har blomstret flott , men det fikk jeg ikke med meg siden den er avblomstret for lenge siden.  Duppesoleien fra mormors hage gleder , og jeg tenker jeg snart kan dele den slik at jeg får en i Eplehagen også.  Akkurat nå er spireaene flotte med sine rosa blomster - de ble enda finere i år siden jeg tok jobben med å stusse litt i fjor høst.

Bukett fra hagen hjemme gleder på hyttetur.

Så alt i alt mye skuffelse , men litt gleder også i hyttehagen.







lørdag 27. juli 2013

Det er liv

Det er liv i hagen, men det har vært så deilig å være nettopp i hagen , dermed så er det lite livstegn i den digitale verdenen.

Her er en liten smakebit på det som gleder mest i Eplehagen akkurat nå.

Et par solhatter - den rosa tror jeg heter Magnus og den hvite heter White Swan.  Den siste er ny av året,og jeg har den også som frø.  Årets forsøk på å så denne var mislykket, men heldigvis så finnes det hagesentre.    Jeg håper også at Double decker  gjør sin entre, den har jeg ikke sett i blomst og håper den overlevde vinteren.  Den er plantet ved siden av Magnus, men det gjør det ikke så enkelt å se om den kommer eller ei.  En liten tabbe det.

Den hvite høstfloksen har vist seg fram og den rosa og lilla følger hakk i hel.  Disse har blitt flyttet og herjet med så gleden er stor når de kommer så fint tilbake.

Astibene skal ommøbleres litt mer, nå er de plassert for langt bak i beddene til at man kan se dem.  Klassisk feil og litt synd at floksen skjuler de nå når går i blomst.  Mørke rød, rosa og hvit kommer i tur og orden.

En hvit dahlia av en cactus mix har også fått vist seg fram.  Den er diger - sikkert 15-20 cm størrelse på den blomsten.

Ha en fortsatt deilig helg hagefolk!






torsdag 18. juli 2013

Austinrosen - Heritage







Denne vinteren har vært tøff mot rosene i mange hager.  Det var allerede mange roser i Eplehagen da vi overtok og vi har ikke vært så snille med dem i året som gikk.  Klatreroser ble klippet helt ned slik at muren kunne få et tiltrengt malingsstrøk. Andre roser ble flyttet pga bygging og graving, men allikevel så kommer de opp og gleder nå med sine flotte blomster.  Bare et par stykker klarte ikke mishandlingen.  Det viser litt hvor tøffe roser kan være. 

Jeg kjøpte to nye roser i fjor på sensommeren for å plante på den øvre plassen.  Jeg plantet de sammen med klematis.  Klematisen har jeg ikke sett noe til denne sommeren, men rosene, de kommer. 

Austinrosen Heritage ble kjøpt fordi den er så  sart og romatisk, i motsetning til de andre fargesterke primadonnaer som holder hoff i Eplehagen.  Men for å komme til sin rett måtte den plasseres med omhu.  Den kler uteplassen godt og står fint til huset og plassen den har fått i hagen.  Når prosjekt rosebue med Lykkefunn er på plass (neste vår - tenker jeg) så blir dette et fint hjørne i hagen.  Klematiser vil jeg prøve igjen, for det er en flott kombinasjon med roser. 

Det er litt karrig jord for denne rosen så det er viktig å forbedre jordsmonnet for å få en kraftig og god vekst, men den er jo litt å glede seg over allikevel.  Den er vakker og har nydelig duft - det er slikt jeg setter pris på.  Overlever rosene dårlige vekstkår og ekstrem barfrost så trykker jeg den til mitt hjerte - Heritage gjør akkurat dette.  Dette er min favorittrose i hagen akkurat nå.

Moseplassen kjører på med roseutfordring og se innom her for de andre bidragene. 

onsdag 17. juli 2013

Dahlia - for første gang fra knoll i Eplehagen

Jeg kjøpte noen Dahlia i fjor og ble betatt.  Dessverre så skjønte jeg ikke før det var seint på sesongen at de som masseproduserer stiklinger, dyrker de i trange plastnett slik at knollen ikke kan utvikle seg.  Det var så skuffende og det var skikkelig leit å kaste plantene på komposten når frosten kom. 

I år kjøpte jeg noen knoller og de ble startet innendørs.  De var bare en knoll som ikke kom med noe grønt.  Alle de andre har fått plass i Solbeddet , sammen med roser og zinnia, oljeplante og litt annet.

Her er de to Dahliaene som blomstrer for første gang og vennene deres.  Den med mørkt bladverk er 'Dragon Ball' , og så er det den andre som jeg ikke har notert meg navnet på.  De som står med knopper i bakkant er en Dahlia cactus mix - spennende å se hvilke farger de kommer med. 


tirsdag 16. juli 2013

Rosene er i gang


Det var litt å juble over når det første rafset var gjort i hagen.  Rosene er i gang.  Ja, faktisk så er vel iallefall tre av dem over sitt beste allerede. 

Lykkefunn må ha vært fantastisk spesielt når knoppene åpnet seg.  Til neste år så håper jeg at jeg får se den fasen også.  Den er uansett utrolig blomsterrik og har et godt debut år.  Klematisen jeg plantet som selskap ser jeg ikke noe til - så der tok nok barfrosten et offer.

Det er morsomt å se at den røde nellikrose 'F.J. Grootendorst' kommer seg etter flyttingen.  Den har bare halve høyden ennå, men det blir nok bedre etter som den får vokst seg til.

Rosebeddet eller forsøk på flammebed i solveggen har blitt frodig og flott på de to ukene jeg var borte.  Her var det ikke noe ugress en gang.  Det er nok litt vel tørt her og planen er å få opp et vanningssystem som vanner noen få minutter hver kveld.  Da blir det nok veldig god vekst her.  De røde rosene i dette beddet har jeg ikke noe sortsnavn på - de stod her da jeg flyttet inn. 

Navnet er også ukjent på den store rosebusken ved inngangen, bildet nederst til høyre og et lite bilde i toppen.  Hvis noen kan våge seg på å gjette navnet, setter jeg pris på det.  Den sprer seg med rotskudd, og jeg innbiller meg at det kan være noe gammelt noe. 

Rosa rugosa 'Hansa' har dempet seg og er ikke med i denne kollasjen.  Den har så fantastisk duft og det er gledelig å se at de buskene som ble klippet helt ned kommer seg fint.  Neste gang jeg tar en runde med greinsaksa friseres den andre enden av skråningen. 

 

mandag 15. juli 2013

Utenfor hagegjerdet...

To uker med deilig seilferie er over, og derfor har det vært total stillhet fra min kant en liten stund.  Nå er jeg tilbake på en feriestille jobb og hverdagen er såvidt i gang.  Hagen har måttet greie seg selv og det var med blandede følelser jeg tok en titt på hagen i går.  Heldigvis har det aller meste klart seg. Kommer sterkere tilbake med bilder fra hagen når jeg har fått vannet, luket og klipt litt...
 
Seil, sol, sjø er en ganske god kombinasjon når man er borte fra hagen. 
 
Ønsker en fortsatt god sommer til de som titter innom!   






 

Juni er her

Duftende syrin har tatt over etter liljekonvallen.  Berberisen konkurrerer litt på baksiden om å ha mest duft.  Det er sommer... Og fo...